Klimaendringene er i ferd med å bli et av verdens mest alvorlige problemer, og karbonutslipp er en av de største medvirkende faktorene til klimaendringene. Ved å endre kostholdet kan vi redusere karbonutslippet vårt og leve mer bærekraftig. Laks er en viktig proteinkilde som allerede har et lavt karbonavtrykk, og ved å benytte seg av moderne teknologi kan laksenæringen redusere dette avtrykket ytterligere og bli den mest miljøvennlige produsenten av animalsk protein.
Karbonavtrykk er en av de mange beregningene som brukes til å evaluere og måle miljøpåvirkningen vi mennesker har på planeten. Karbonavtrykk måler mengden karbondioksid (CO2) og klimagassutslipp som følge av aktivitetene til en person eller næring, eller av en hendelse.
CO2-utslipp til atmosfæren fungerer som et teppe som fanger solvarmen som reflekteres ut fra planetens overflate og dermed sender den tilbake til atmosfæren. Dette fenomenet truer med å øke planetens gjennomsnittlige overflatetemperatur, noe som igjen bidrar betydelig til klimakrisen.
Mesteparten av karbondioksidutslippene er et direkte resultat av menneskelig aktivitet. Dagliglivets aktiviteter, som å kjøre bil til jobben eller skru på varmen, vil etterlate et lite fotavtrykk. Dette betyr at det er mange skritt vi som individer kan ta for å redusere vårt eget karbonavtrykk, som for eksempel å endre kosthold.
Av klimagassene i atmosfæren er andelen karbondioksid størst, og den påvirker derfor global oppvarming og klimaendringer i betydelig grad. Siden midten av 1800-tallet har konsentrasjonen av karbondioksid økt med mer enn 40 %, noe som i stor grad har blitt tilskrevet den industrielle revolusjonen, som gjorde fossilt brensel til kraftproduksjon populært.
Menneskelig aktivitet fortsetter å øse store mengder karbondioksid ut i atmosfæren og forstyrrer jordens naturlige temperaturbalanse. Dermed ser vi at tempoet på effektene av klimaendringene, som krympende isbreer og stigende havnivå, stadig øker.
Hvis utslippene fortsetter i dagens tempo, kan jordens overflatetemperatur stige til farlige nivåer, noe som fører til økt tap av biologisk mangfold, redusert luftkvalitet, usikkerhet i matproduksjonen og andre negative konsekvenser.
Karbonavtrykk måles normalt i CO2-ekvivalenter, en måleenhet som brukes til å standardisere klimaeffektene av ulike klimagasser. Havbrukets karbonavtrykk er lavt sammenlignet med dyrehold i landbruket.
Kilde: Joseph Poore og Thomas Nemecek (2018): Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers (Science)
Forbrukerne legger stadig større vekt på sitt personlige karbonavtrykk når de kjøper produkter. Å velge et kosthold med lavt karbonavtrykk er en av de beste måtene å redusere individuelle karbonutslipp på, og som et resultat har lakseindustrien kontinuerlig investert i ressurser for å redusere karbonekvivalenter og jobbe mot å bli den første «netto null» proteinprodusenten.
Karbondioksidutslipp er et globalt problem, og hvert land har sin tilnærming til å løse problemet. Dette betyr at oppdrettslaksens karbonavtrykk kan variere sterkt avhengig av hvor den kommer fra og hvilket transportmiddel som benyttes. For eksempel: Transport av lakseprodukter fra Norge til USA med fly firedobler karbonavtrykket sammenlignet med transport til Frankrike med lastebil.
Mens flere faktorer i hver region kan påvirke det totale karbonavtrykket, har forskjellige regler og forskrifter i hvert land en betydelig innvirkning. For eksempel, i Chile og Australia har muligheten til å bruke et bredere spekter av sirkulære råvarer resultert i et lavere gjennomsnittlig karbonavtrykk enn i andre regioner. Dette er et eksempel på én av de store utfordringene fôrselskaper står overfor når de prøver å redusere karbonavtrykket i fôret, ettersom hver region trenger en tilpasset tilnærming, avhengig av gjeldende regler.
I lakseproduksjonen står fôret for ca. 80 % av karbonavtrykket. Enhver endring i fôrets sammensetning kan ha stor innvirkning på oppdrettslaksens totale karbonavtrykk. For eksempel har laksenæringen det siste tiåret fokusert på å redusere marine råvarer i fôret, noe som har resultert i fôr som hovedsakelig består av plantebaserte råvarer. Dette økte industriens karbonavtrykk, da vegetabilske råvarer har høyere totalt karbon enn marine råvarer.
Økningen i plantebaserte råvarer har ført til nye utfordringer for laksesektoren, som å redusere karbonavtrykket uten å øke mengden marint innhold i fôret. For alle lakseoppdrettere som ønsker å redusere sitt karbonavtrykk, er derfor et samarbeid med fôrleverandøren det beste startstedet for å nå et slikt mål.
Med økende etterspørsel etter karbonvennlige alternativer, har vi sett at laksenæringen kontinuerlig investerer i ressurser for å bidra til å løse de store utfordringene laksenæringen står overfor og ytterligere redusere næringens karbonavtrykk. Siden fôret er den største kilden til karbon i laksens verdikjede, er samarbeid med fôrleverandøren den beste starten på reisen mot «netto null».