Sjømat er en viktig del av kostholdet på verdensbasis, og ettersom befolkningsveksten fortsetter, vil etterspørselen etter sjømat også øke. Lakseoppdrett er en del av verdens sjømatproduksjon, men for å lykkes med å holde tritt med det voksende behovet, må næringen øke produksjonen samtidig som negative miljøpåvirkninger reduseres. En forbedring av fôrytelsen er svært viktig for å kunne oppnå økt produksjon på en bærekraftig måte.
Økt produksjon med redusert miljøpåvirkning er det som beskriver en bærekraftig havbruksproduksjon. Økt produksjon trygger matsikkerheten og bidrar til økonomisk vekst og økonomisk og sosial bærekraft, samtidig som redusert miljøpåvirkning oppnås gjennom bruk av bærekraftige fôr og produksjonsmetoder som har miljømessig bærekraft som mål.
Fôrets bidrag til bærekraftspotensiale (ekv./kg fisk) i fiskeoppdrett er produktet av råvarenes bærekraft (ekv./kg fôr) og fôrets potensielle ytelse (kg fôr/kg fisk). I tillegg er det et lite bidrag også fra produksjonen av fôret, men det er såpass lite at vi kan se bort fra det i denne sammenheng. Den oppnådde bærekraft avhenger av i hvor stor grad fôrets ytelsespotensiale utnyttes, som igjen avhenger av kompetanse og produksjonsmetoder og teknologi som benyttes, i tillegg til fiskens ytelsespotensiale. Det er derfor fire områder som er viktige for å bedre bærekraften: råvarene, fôrets og fiskens potensielle ytelse og metodene og teknologiene som benyttes for å maksimere fiskens ytelse (legge til rette for å ta ut maksimalt av fôrets potensielle ytelse).
Som fôrleverandør er det råvarebruken og fôrets potensielle ytelse vi kan gjøre noe med. Avlsselskapene legger gjennom sine avlsprogram stor vekt på å forbedre fiskens potensielle ytelse. Oppdretterens oppgave er å maksimere salgbar biomasse ved å utnytte ytelsespotensialet i fisken og fôret.
Ved å forbedre den potensielle fôrytelsen, vil også fiskeytelsen kunne forbedres og derved øke den salgbare biomassen på en bærekraftig måte. I oppdrettsnæringen er fôr den største innsatsfaktoren i produksjonen, og ved å få maksimalt ut av ressursene kan næringen øke produksjonen på en bærekraftig måte samtidig som dette har andre fordeler. For eksempel har økt EPA/DHA-innhold i fôr beviselig hatt en positiv effekt på ytelse og robusthet, gjennom bedre helsestatus, overlevelse, tilvekst og kvalitet i tillegg til at innholdet av sunne omega-3 langkjedede fettsyrer i sluttproduktet – fileten – har økt.
Lakseoppdrett som næring må opp fra dagens produksjonsnivå for å komme den globale etterspørselen etter sjømat i møte i årene som kommer. Befolkningsveksten forventes å fortsette, og fisk er en viktig næringskilde i store deler av verden. Videre er mange ville fiskebestander i ferd med å bli utfisket, og en fortsatt økning i fiske kan føre til utarming av disse bestandene.
En økning i havbruksnæringens produksjon bidrar til å imøtekomme den globale etterspørselen samtidig som den styrker fremtidig matsikkerhet. Økt produksjon bidrar også til positiv økonomisk utvikling. Oppdrett er en næring i vekst som skaper arbeidsplasser og inntekter, spesielt for folk i distriktene som har begrensede sysselsettingsmuligheter. I tillegg vil økt produksjon på en mer bærekraftig måte resultere i mer lønnsomme produksjonssystemer for oppdretterne. Gjennom ytelsesbasert fôr kan vi forbedre produksjonen og effektiviteten, som igjen bidrar til global matsikkerhet og understøtter en positiv økonomisk utvikling for lakseoppdrett.
Alle næringens aktører må spille på lag for å redusere eventuelle negative miljøpåvirkninger. Oppdretterne kan benytte seg av metoder, teknologi og teknikker for å forbedre ytelse i lakseproduksjonen, gjennom å utnytte den potensielle ytelsen både i fôr og fisk. Forbrukerne kan vise sin støtte ved å prioritere bærekraftig oppdrettslaks og oppmuntre organisasjoner i hele forsyningskjeden til å implementere bærekraftig praksis.
Fôrselskapene innehar imidlertid en av de viktigste rollene her, siden fôret står for inntil 80 % av miljøbelastningen fra havbruk. Fôrselskapene har også en unik posisjon i verdikjeden siden de forholder seg til både råvareleverandører og oppdrettere. Til slutt er fôret det som ofte har størst ytelseseffekt i positiv retning, noe som kan føre til kortere produksjonstid, som igjen reduserer miljøpåvirkningen fra lakseoppdrett. Siden fôrselskapene står for de største miljø- og ytelsespåvirkningene fra havbruk, bør de også lede an i arbeidet med å hjelpe oppdretterne med å øke produksjonen på en bærekraftig måte.
Enkelt kan man si at ytelsesfaktorer som påvirker størrelsen på den salgbare biomassen også påvirker produksjonseffektiviteten og bærekraften. De viktigste er tilveksthastighet, fôrutnyttelse, utbytte (slakte-/filetutbytte), kvalitet og overlevelse. Fiskevelferd har en egenverdi, men har også betydning for størrelsen på den salgbare biomassen, da en frisk fisk vokser raskere og har større sjanse for å overleve fram til slakt. Det er vist at fôret kan påvirke alle disse faktorene. Bærekraften er avhengig av råvarenes bærekraftspotensiale og fôrets ytelsespotensiale, men like viktig er oppdretterens innsats i å ta ut ytelsespotensialet i fôret.
Lakseoppdrett spiller en viktig rolle når målet er å redusere gapet mellom tilbud og etterspørsel etter sjømat etter hvert som verdens befolkning fortsetter å øke. Men for å lykkes med økt matproduksjon må veksten understøttes av innovasjon og fremskritt innenfor fôrproduksjon. Livsløpsanalyser (LCA) har konsekvent vist at fôret representerer den største miljøpåvirkningen i produksjonsprosessen innenfor oppdrett. Lakseoppdretterne kan best lykkes med å øke produksjonen ved å bruke fôr med en bedre potensiell ytelse, gitt at laksen som benyttes har en tilsvarende potensiell ytelse som fôret og at oppdretterne har metoder og teknologi som gjør dem i stand til å ta ut denne potensielle ytelsen. Kombinert med bærekraftige råvarer vil en bedre ytelse gi en bedre bærekraft og redusere miljøavtrykket og forbruket av ressurser.
For å forbedre bærekraften må vi ikke bare se etter forbedringer i ytelse, men også i ressursutnyttelse. For eksempel vil det å finne alternative proteinkilder til fiskemel og fiskeolje være avgjørende for at lakseoppdrett skal kunne øke produksjonen samtidig som miljøavtrykket fra fôret reduseres. Fokuset må rettes mot å redusere Forage Fish Dependency Ratio (FFDR) ved å benytte flere bærekraftige, sirkulære og restorative råvarer, samtidig som mer effektive fôrressurser tas i bruk. På dette området har BioMar satt seg høye mål og oppdrettere kan ta del i dette (spesielt) ved å ta i bruk produktlinjen Blue Impact, som har konkrete mål på FFDR, og mengde sirkulære og restorative råvarer som skal inngå i fôrene.
Forbedring av fôrets ytelse og nye råvarer med bedre bærekraft vil være avgjørende for å nå de mål som er satt for bærekraftsforbedring. Høyere fôrytelse fører en bedre produksjonseffektivitet (større salgbar biomasse) og lavere forbruk av ressurser (bedre fôrutnyttelse/lavere fôrfaktor) for å oppnå lik eller bedre tilvekst med kortere eller lik produksjonstid.
Ved bruk av råvarer som er mer lokale, bærekraftige og av høy kvalitet, kan fôret også bidra til å redusere miljøpåvirkningen enda mer. Dette bidrar til å redusere klimaavtrykket fra oppdrett, føre til økt etterspørsel etter bærekraftige råvarer og produsere en kvalitets- og næringsrik proteinkilde.
Med de mest bærekraftige råvarene må vi lage fôr med det høyeste ytelsespotensiale. Ved å maksimere fôrets næringstetthet samtidig som næringsbalansen og energiinnholdet optimaliseres for å oppnå maksimal næringsretensjon, vil ytelsespotensialet maksimeres. Dette vil være forskjellig for forskjellige årstider, fisk av forskjellig størrelse, fisk med forskjellig ytelsespotensiale, fisk ved forskjellig miljøforhold og fisk på forskjellige breddegrader. For å oppnå best mulig ytelse og dermed også best mulig bærekraft bør fôrene tilpasses disse forholdene. I tillegg vil funksjonelle næringsstoff også bidra til å øke fôrets potensielle ytelse gjennom bedre overlevelse og kvalitet.
Å øke produksjonen og redusere påvirkningen fra lakseoppdrett er en laginnsats som krever partnerskap gjennom hele forsyningskjeden. Forbedring av fôrytelsen vil imidlertid være nøkkelen til å oppnå redusert miljøpåvirkning og maksimal ressurseffektivitet. For å bidra til å møte den økende etterspørselen etter sjømat, må oppdrettsnæringen finne flere måter å forbedre fôrytelsen ytterligere på – og det på en bærekraftig måte.